Karbohydrater

Karbohydrater (sukker, stivelse, cellulose)

Løselige sukker blir nedbrutt og absorbert i tynntarmen. Enkle sukker (glukose, fruktose) absorberes direkte. Sammensatte sukker brytes ned til enkle sukker og absorberes.

Sukrose - glukose + fruktose
Laktose - glukose + galaktose
Maltose - glukose + glukose
Stivelse - maltose - glukose + glukose

Unge føll har ikke evnen til å fordøye rørsukker (sukrose). Først ved 7 måneders alder er sukraseaktiviteten i tarmen så høy at sukrose brytes ned i større mengder. Motsatt er det med melkesukker (laktose). Ved 2-3 års alder er laktaseaktiviteten så lav at man må være forsiktig med større mengder melk. Små laktosemengder kan gis voksne hester, da dette vil passere unedbrutt til blindtarmen, og der kunne virke stimulerende på tarmfloraen. Større mengder laktose kan føre til fordøyelsesforstyrrelser (diare). Det aller meste av stivelsen blir ved hjelp av amylaser og maltaser brutt ned til glukose og absorbert i tynntarmen. Avhengig av stivelsestype og mengde pr måltid blir 60-95% av stivelsen fordøyd før chymet når blindtarmen.

I tynntarmen absorberes ca 80% av maisstivelse, ca 95% av havrestivelse, mens stivelse fra rå poteter ikke brytes ned så lett og en større del når blindtarmen. Gir en store kraftfôrmengder pr måltid vil større del av stivelsen nå blindtarmen og av mikrobene omdannes til flyktige fettsyrer.



Flyktige fettsyrer

I motsetning til sukker og stivelse har kroppen ikke enzymer som kan bryte ned cellulose, hemicellulose, pektiner og pentosaner. Disse passerer derfor uforandret gjennom tynntarmen, og blir i blindtarmen og tykktarmen brutt med av mikrobene. Sluttproduktene av denne mikrobielle nedbrytingen er kortkjedede flyktige fettsyrer; eddiksyre (C2), propionsyre (C3) og smørsyre (C4). Eddiksyre blir ført til forskjellige organ for direkte energiutnytting (via sitronsyresyklus) eller til syntese av fettsyrer (depotfett eller melkefett).

På grovfôrrasjoner vil eddiksyre representere en vesentlig del av hestens energitilførsel. Smørsyre brukes som eddiksyra til energi eller til fettsyredanning. Propionsyre kan brukes direkte til energi eller fettsyredanning, men siden dette er en C3 syre kan den gi opphav til glukose. Konsentrasjonen av flyktige fettsyrer i blindtarm og tykktarm varierer avhengig av fôrtype og tid etter fôring. Forholdet mellom de flyktige fettsyrene påvirkes i blindtarmen av forholdet mellom grovfôr og kraftfôr, og av mengden kraftfôr som gis til hvert måltid. Rasjoner med mye grovfôr gir høy andel eddiksyre, mens mye kraftfôr fører til økt andel propionsyre. I tykktarmen er forholdet mellom de flyktige fettsyrene lite påvirket at fôringen.

Dersom store mengder lettfordøyelige kullhydrater når blindtarmen fører dette til at andelen eddiksyre går ned, mens propionsyre (eventuelt også melkesyre) går opp samtidig som pH synker. Fall i pH-verdi kan bli særlig sterk dersom hestene får lite grovfôr. Bikarbonat og fosfatbuffer sørger for at pH i blind- og tykktarm under normale forhold holdes mellom 6,6 og 7,5.

Tabell 7. Forhold mellom flyktige fettsyrer i blind- og tykktarm ved forskjellig forhold mellom høy og kraftfôr.

Forhold mellom flyktige syrer (%)
Forhold i rasjonen Eddiksyre Propionsyre Smørsyre
Høy : kraftfôr Innhold i blindtarm
1 : 0 76,2 14,8 8,0
3 : 2 70,4 21,2 7,2
1 : 4 61,2 26,0 10,2
Høy : kraftfôr Innhold i tykktarm
1 : 0 69,5 16,2 7,6
3 : 2 68,2 15,0 8,8
1 : 4 67,0 17,0 9,0

Dersom store mengder lettomsettelig substrat (stivelse, sukker, protein) når de bakre tarmavsnitt kan dette føre til sterk utvikling av tarmfloraen. Resultatet av dette kan bli feilgjæring med gasskollikk eller sterkt fall i pH (pga økt melkesyreproduksjon), ofte forbundet med dårlig etelyst og sekundærvirkninger som bl.a forfangenhet. På den annen side kan tungt fordøyelig fôr (meget trevlerikt grovfôr) med lavt nitrogeninnhold føre til en "utsulting" av tarmfloraen og dermed nedsatt mikrobiell aktivitet.