Munnhule og tenner

Hesten har kraftige, bevegelige og følsomme lepper. Den tar opp fôret med lepper og tunge. Gras og andre vekster bites av med fortennene. På grunn av leppenes bevegelighet og følsomhet kan hesten sortere fôret slik at lite smakelige komponenter og fremmedlegemer ikke svelges. På beite er hesten flink til å velge ut det den liker best (selektiv beiting). I munnhulen tygges og finmales fôret ved hjelp av de store kinntennene (premolarer og molarer). Hesten tygger bare på en side om gangen. Store hester tygger ca 60-80 ganger pr minutt. Avhengig av fôrets struktur og konsistens kan etetiden variere nokså betydelig, og vanligvis eter ponnier senere enn store hester.

Etetiden (stor hest) er for 1 kg havre eller pelletert kraftfôr ca 10 min, og for 1 kg høy eller halm ca 40-50 minutter, men det er store variasjoner mellom dyr. Ut fra tabell 2 kan man omtrentlig finne ut hvor lang tid hestene trenger for å ete dagsrasjoner med ulike forhold mellom grovfôr og kraftfôr. Settes rasjonen sammen slik at etetiden blir kort har hesten lett for å utvikle adferd som å slikke eller gnage på ting i miljøet, krybbebiting (vindsluking), ete møkk m.m.

Tabell 2. Etetid ved ulike rasjoner (min/kg fôr)

Det blir ofte satt som en regel at hester bør få minst 0,5 kg grovfôr (langt høy/halm) pr 100 kg levendevekt. Tyggingen findeler fôret, og partikkelstørrelsen for grovfôr reduseres til maks. 2 mm diameter og 1-4 mm lengde. For ungt gras kan imidlertid partikkelstørrelsen være noe større. Den grundige findeling av trevlerike fôrmidler er absolutt mødvendig for en problemfri passasje gjennom fordøyelseskanalen. Hakkes grovfôret kortere enn 2 cm er det fare for at fôret svelges uten å være tilstrekkelig tygget, og det oppstår fare for fordøyelsesforstyrrelser og kolikk. Har hesten normalt gode tenner har den ingen problemer med å tygge korn av ulike slag og pelletert kraftfôr. Det er derfor lite behov for maling eller knusing. Problemer med tennene kan imidlertid føre til utilstrekkelig tygging eller at hesten søler spytt mens den eter. Et vanlig problem er at kinntennene slites ujevnt og det oppstår skarpe tannspisser. Disse må da raspes ned regelmessig. Unge hester kan også periodisk ha problemer på grunn av felling særlig av kinntennene. Tannproblemer fører ikke bare til at fôret etes senere og mindre tas opp, men også til utilstrekkelig knusing og findeling. Resultatet blir nedsatt fôrutnyttelse.

Tabell 3. Alder ved tannfelling og frembrudd av nye tenner hos hest.

I: Fortenner; P: Premolarer; M: Molarer