Vaksinasjon

Stivkrampe:

Stivkrampe skyldes bakterien Clostridium tetani som finnes i miljøet og i tarmfloraen hos mennesker og dyr. Bakterien følger med forurensing inn i sår der den produserer et toksin (gift) som påvirker nervesystemet. Hvor raskt sykdomsforløpet blir og hvor alvorlig angrepet hesten blir avgjøres av mengden bakterier/sporer som har kommet inn og hvor langt fra det sentrale nervesystemet (hjernen og ryggmargen) bakterien har kommet inn i kroppen.

Symptomene inkluderer stive kjevemuskler, stiv gange, framfall av tredje øyelokk, hesten blir oveerfølsom for lyd, lys og berøring. Etter hvert får hesten vanskelig for å tygge og svelge og til slutt kan den få vansker med å reise seg og blir liggende på siden med stive bein.

De fleste hester blir syke 10-14 dager etter at de er smittet, men i enkelte tilfeller kan inkubasjonstiden gå opp til flere måneder. De fleste hestene dør innen 5-7 dager etter at symptomene bryter ut.

Vaksinasjon gir meget bra beskyttelse mot sykdommen, men ikke 100 prosent. ALLE hester bør være vaksinert mot stivkrampe. Den drektige hoppen bør vaksineres ca 4 uker før beregnet følling for å gi føllet optimal beskyttelse. Føllet skal siden vaksineres ved 4 måneders alder og igjen 4-6 uker etter første vaksinasjon. En tredje vaksinasjon gis ved 1 års alder. Deretter behøver man bare gi ny vaksinasjon hvert tredje år. Dersom hesten får et dypt stikksår, hovbyll eller kastreres så anbefales det en ekstra vaksinasjon.

Hesteinfluensa:

Dette er en meget smittsom luftveissjukdom som skyldes et virus. Smitten spres ofte raskt i stallen da viruset kan bli spredd over 40 meter i en spyttdråpe i luften etter at en smittet hest har hostet. Dette betyr også at hester i nærliggende luftegårder kan smittes, eller at en smittebærende hest som passerer forbi luftegårdene/beitene kan være en potensiell smittekilde. Dessuten kan smitten bli spredd via kontakt med utstyr, eller en persons hender, klær, sko osv. Viruset kan overleve ca 2 dager i en liten dråpe spytt eller slim og opp til 3 dager i vann. I tørre miljøer, f.eks i direkte sollys en tørr og varm sommerdag dør viruset snarere.
Også en vaksinert hest som ikke viser symptomer kan være smittebærer og føre smitten videre.
Inkubasjonstiden er opp til 3 dager og hesten skiller ut virus fra og med sin første febertopp og deretter i inntil 10 dager. Den er da også smittsom.

Unge uvaksinerte individer rammes gjerne hardest, med høg feber (opp til ca 41 grader) og klart snørr fra nesen, samt ofte tørrhoste. I enkelte tilfeller kan snørret bli tykt og gult etter noen dager. Hestene blir slappe og kan få nedsatt appetitt dersom de har høg feber. Hovne ben og kropp er også relativt vanlige symptomer.

Vaksinerte hester kan bli syke, men får oftest mye mildere symptomer. De fleste hestene friskner til igjen spontant innen ca 10 dager.
Vaksinasjonsrutiner
Grunnvaksinering:
Føll vaksineres ved 6 måneders alder dersom hoppen er vaksinert. Føll under uvaksinerte hopper bør vaksineres alt ved 3 måneders alder.
Andre vaksinasjon skjer deretter innen 1-2 måneder.
Tredje vaksinasjon 3-6 måneder etter den andre.

Revaksinering:
Unghester bør vaksineres hvert halvår inntil de fyller fire år. Tiden mellom vaksineringene skal ikke være kortere enn 3 måneder. Fra og med 4 åres alder anbefales en årlig vaksinasjon. Avlshopper vaksineres hvert år.
For hester som deltar i konkurranser gjelder egne krav til vaksinasjon. Ta rede på de krav som gjelder for den konkurranseformen du driver, trav-galopp-ridning etc.

Botulisme:
Dette er en dødelig sykdom som skyldes bakterien Clostridium botulinum som finnes i jorden.
Bakterien kan under gitte forhold danne sporer og skille ut et toksin (gift) som påvirker nervesystemet. Hester er svært følsomme for dette toksinet og små mengder kan føre til død. Hestene får i seg giften ved f.eks å spise surfôr eller ensilasje av dårlig kvalitet. Det er ikke uvanlig at rådyrkalver, andre dyr og jord kommer med når man slår graset. Når det så pakkes i plast blir det et oksygenfattig miljø som er ideelt for botulismebakterien å danne toksin i.
Hester som får botulisme viser symptomer som problem med å tygge og svelge, muskelsvakhet, stiv og eventuell sjanglende gange. Urinblæren tømmes ikke og hesten kan få forstoppelse. Halen henger gjerne slapt ned. En del hester blir så svake i muskulaturen at de ikke klarer å holde oppe hodet eller at de ikke klarer å reise seg. Tilslutt angripes åndedrettet og hesten dør av kvelning.

Abortvirus:

Hestens herpesvirus -1 fører til infeksjon som kan gi kasting av foster hos drektige hopper. Hos andre hester kan viruset føre til luftveisinfeksjon eller nervesykdom. Den formen av EHV-1 viruset som gir nervesykdom er uvanlig.

Smitten er luftbåren og blir spredd når smittede hester nyser eller hoster. Aborterte foster og fostervæsker/fosterhinner er også smittsomme. Viruset kan finnes i hvilestadium i kroppen og blir aktivt ved f.eks stress. En drektig hoppe kan dermed smittes tidlig i drektigheten og viruset være i hvilestadium flere måneder før det aktiveres og angriper fosteret som får organskader. Oftest dør fosteret og hoppen kaster, men i enkelte tilfeller blir føllet født levende, men er svakt og kan dø etter noen dager.
Vaksinen gir bare 60-70 % beskyttelse mot infeksjonen og gis i 5. 7. og 9. drektighetsmåned.

Artikkelen er sitert fra veterinær Tove Bjørksten Leg Veterinär Tove Björkstén